Jeg begynte å selge sex en kveld da jeg var 19 år. Jeg hadde akkurat flyttet til Oslo for å studere på universitetet, og satt på et nettsted for homofile. En mann i 30-årene tok kontakt og lurte på om vi skulle treffes for å ha sex. Jeg var trøtt og sa nei. Da tilbød han å betale 2500 kroner. Først tenkte jeg at jeg ikke kunne ta betalt for sex, men det slo meg at det kunne jeg jo gjøre – og vi møttes hjemme hos meg og hadde sex, og han betalte. Det var en aha-opplevelse, og deretter begynte jeg å selge sex nå og da. Ikke ofte – kanskje to-tre ganger i måneden – men nok til at det ble en solid biinntekt ved siden av studiene.

Når man tenker på prostituerte, tenker man ofte på kvinnelige gateprostituerte som er fattige og har rusproblemer. Men de er bare en del av bildet, for prostitusjon er mangfoldig. Jeg følte meg aldri utnyttet eller som et offer, og det er trist hvor mange som helt uvitende uttaler seg skråsikkert om prostituerte. Mange uttaler seg også skråsikkert om de som kjøper sex. Min erfaring er at kjøperne er akkurat like mangfoldige som selgerne. Noen er usikre. Noen har et handicap. Noen søker vel så mye kroppslig samvær som de søker sex. Noen er helt gjennomsnittlige mennesker som vil betale for å få sexen de ønsker.

Noen klager på at det er prostituerte nederst på Karl Johan. Det de ikke vet, er at det er prostituerte overalt i byen. De er bare mindre synlige andre steder. Kanskje studenten du ser på trikken på vei til Blindern har en ekstrajobb som du ikke vet om.

«Nikolai»